Fri rettshjelp er et tilbud som er opprettet av det offentlige, for å hjelpe personer med å kunne få nødvendig juridisk bistand uavhengig av vedkommendes økonomi. Personer som oppfyller vilkårene for fri rettshjelp kan få hjelp i visse typer saker, som er ansett spesielt viktige for folks velferd. Fri rettshjelp går ut på at staten, helt eller delvis, dekker utgifter og omkostninger som påløper i forbindelse med advokatbistand. Kort oppsummert er fri rettshjelp advokatbistand som er subsidiert av staten med formål å hindre rettstap som følge av dårlig økonomi.

I enkelte type saker har man krav på fri rettshjelp uavhengig av hvilken inntekt og formue man har. Disse sakene kalles ikke behovsprøvde saker. I andre type saker er søkerens økonomiske situasjon avgjørende for om vedkommende har krav på fri rettshjelp. Det gis som hovedregel ikke fri rettshjelp i såkalte behovsprøvde sakstyper, dersom enslig søker på søknadstidspunktet har skattbar brutto månedsinntekt (summen av all skattbar inntekt i og utenfor arbeidsforhold før fradrag) over kr 29 166, dvs. over kr 350 000 på årsbasis, eller skattbar formue over kr 150 000.

Dersom overskridelsen av formueskravet skyldes egen bolig eller sparing til bolig (BSU), så gis det som hovedregel dispensasjon hvis boligen er av normal verdi. Dersom søkeren er gift, eller lever sammen med andre med felles økonomi, gjelder det en brutto inntektsgrense for husstanden samlet med kr 540 000 (tilsvarende kr 45 000 pr. måned). Formuesgrensen er lik som for enslige, slik at samlet formue kan ikke overstige kr 150 000.

Fri sakførsel er fri rettshjelp i saker som går for domstolene, med unntak av for forliksrådet, samt visse forvaltningsorgan.
Foruten hel eller delvis dekning av salær til advokat (prosessfullmektig), innebærer fri sakførsel også fritak for behandlingsgebyr og saksutgifter som ikke dekkes av dette, kalt sideutgifter.

Innvilgelse av fri sakførsel omfatter ikke bistand til å få gjennomført en domsavgjørelse, således at aktuell tvangsfullbyrdelse eventuelt må søkes dekket som fritt rettsråd.

Fritak for rettsgebyr innebærer at vedkommende slipper å betale for å få behandlet saken i rettsapparatet, og omfatter fritak for behandlingsgebyr og fritak for å betale utgifter til saksutdrag, meddommere, skjønnsmenn, sakkyndige, vitner, oversettelser, særlige undersøkelser og andre sideutgifter.

For personer bosatt i utlandet må vedkommendes problem ha særlig tilknytning til Norge, og det må foreligge behov for å engasjere advokat her i landet.
Utgifter til rettshjelp ved utenlandsk domstol eller forvaltningsorgan dekkes som hovedregel ikke, men det kan gjøres unntak når særlige grunner taler for det.

Fri rettshjelp gjelder ikke dersom bistand dekkes av andre ordninger eller som kan erstattes på annen måte, f.eks. gjennom:

• oppnevning av forsvarer eller bistandsadvokat i straffesaker etter straffeprosessloven
• private forsikringer som omfatter rettshjelp
• når part i forvaltningssak kan få dekket saksomkostninger til å få vedtak endret til egen fordel
• etablerte offentlige service- og rådgivningskontorer
• det offentliges opplysnings- og veiledningsplikt
• medlemskap i foreninger og lag
• private eller offentlige rettshjelpsordninger i andre land

• Avskjed (krav om at arbeidsforholdet består og/eller erstatning).
• Oppsigelse

Fri rettshjelp innvilges ikke i saker som kun gjelder krav om oppgjør av lønn og feriepenger.

• Foreldreansvar
• Fast bosted (spørsmål om hvem av foreldrene barn skal bo fast sammen med).
• Samværsrett.
• Forelder som har fått sitt barn ulovlig bortført fra Norge kan innvilges fri rettshjelp.

• Saker om inngåelse og oppløsning av ekteskap, med unntak for rettsråd om separasjon og skilsmisse
• Saker om formuesforholdet mellom ektefeller, herunder felleseieskifte og skiftetvister.
• Saker om bidrag og pensjon etter separasjon og skilsmisse.
• Tilsvarende saker for registrert partnerskap og registrerte partnere

• Erstatning for personskade.
• Erstatning for tap av forsørger.
• Søknad til kontoret for voldsoffererstatning og klage til Erstatningsnemnda for voldsofre.

Det gis normalt ikke fri rettshjelp i saker for Norsk Pasientskadeerstatning, og det føres også en restriktiv praksis for så vidt gjelder billighetserstatning fra staten.

• Saker om rett til felles bolig og innbo ved brudd mellom parter som har bodd sammen i minst 2 år, eller har/har hatt/venter barn sammen.
• Økonomisk oppgjør ved oppløsning av samboerforhold mellom parter som har bodd sammen i minst 2 år, eller har/har hatt/venter barn sammen.

• Fritt rettsråd i klagesak etter Folketrygdloven.
• Fri sakførsel i ankesak for Trygderetten.

I de behovsprøvde sakstypene gis det som hovedregel ikke fri rettshjelp, dersom enslig søker på søknadstidspunktet har skattbar brutto månedsinntekt over kr 26 666, dvs. over kr 320 000 på årsbasis, eller skattbar formue over kr 100 000. Det gis som hovedregel dispensasjon for formuesoverskridelse i form av egen bolig av normal verdi eller sparing til bolig (BSU).

Dersom den som ønsker å søke om fri rettshjelp er gift, eller lever sammen med andre med felles økonomi, gjelder det en brutto inntektsgrense for husstanden samlet med kr 490 000. Dette tilsvarer kr 40 833 pr. måned. Formuesgrensen er lik som for enslige, slik at det er samlet formue kan ikke overstige kr 100 000.

Fylkesmannen kan i enkelttilfeller gi dispensasjon fra de økonomiske grensene. I praksis gis det svært sjelden dispensasjon ved mindre overskridelser

Bevilling til fri rettshjelp kan trekkes tilbake dersom søkerens økonomiske stilling bedres vesentlig før rettshjelpen er avsluttet. Det foreligger hjemmel i rettshjelploven for at det offentlige kan kreve refusjon av aktuelle utgifter til fri rettshjelp hos rettshjelpmottaker som har fått sin økonomiske stilling vesentlig bedret gjennom rettshjelpbistanden.

Personer med brutto årlig inntekt som overstiger kr 100 000, må betale en egenandel av utgiftene i behovsprøvde saker når bistanden overstiger 2 timer. Ved fritt rettsråd utgjør egenandelen den til enhver tid gjeldende salærsats (timesats) for fri rettshjelp.

Ved fri sakførsel utgjør egenandelen det minste beløp av 25 % av utgiftene, og 8 ganger grunndelen. Timesatsen er pr. nå kr 1 121, med virkning fra 1.1.2022. Egenandelen ved fritt rettsråd er kr 1 121, og ved fri sakførsel inntil kr 8 968. Egenandelene innkreves av den som yter rettshjelpen, og inngår som erstatning for redusert salæroppgjør med aktuell egenandel til vedkommende fra Staten.
Den som yter rettshjelp har rett til å kreve egenandelen forskuddsbetalt fra klienten.
Det foreligger ikke mulighet til å søke om å få fastsatt egenandel ettergitt eller redusert.

For personer med bruttoinntekt under kr 100 000 er fri rettshjelp helt gratis. Fri rettshjelp er også helt gratis i de sakstyper hvor det innvilges fri rettshjelp uavhengig av inntekts- og formuesforhold, dvs. i saker uten behovsprøving.

I enkelte typer saker har man krav på fri rettshjelp uavhengig av hvilken inntekt og formue man har. Dette gjelder for saker som er prioriterte og uten behovsprøving.

I følgende tilfeller gjelder ingen inntekts- eller formuesbegrensninger for å kunne få innvilget fri rettshjelp til private parter:

FORNÆRMEDE
I sedelighetssaker (voldtekt, seksuell misbruk/utnytting, seksuell omgang med mindreårige, incest, kjønnslemlestelse mv.).

Ved rettslig behandling av kontakt/besøksforbud i eget hjem og ved brudd på besøks/kontaktforbud, samt i andre saker om straff hvis det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på legeme eller helbred og det anses å være behov for advokat.

Rettsråd om bort- og utvisning fra riket som en følge av ikke straffbare forhold.
Rettsråd om tilbakekall av arbeids-, oppholds- og bosettingstillatelse.
Rettsråd ved negativt vedtak om rett til asyl i riket, unntatt klage over bare å ha fått arbeids- eller oppholdstillatelse og ikke også status som flyktning, samt ved søknad om asyl for enslig mindreårig.

Sakførsel ved rettslig prøving av Utlendingsnemndas positive vedtak.
Sakførsel ved spørsmål om fengsling på grunn av ukjent eller mistanke om falsk identitet.
Sakførsel ved spørsmål om meldeplikt, innlevering av pass eller annet legitimasjonspapir, bestemt oppholdssted eller fengsling for å sikre iverksetting av vedtatt utsendelse fra landet.

Prøving av innvilget søknad (positivt vedtak truffet av Utlendingsdirektoratet) om norsk statsborgerskap (fritt rettsråd ved sak for Utlendingsnemnda og fri sakførsel ved søksmål, reist av departementet).