Fri rettshjelp: Hvem har krav på det, og hva må du betale?

Fri rettshjelp er en offentlig støtteordning der staten helt eller delvis dekker utgiftene dine til juridisk bistand.

Ordningen gjelder bestemte sakstyper hvor behovet for juridisk hjelp anses særlig viktig. I noen saker gis fri rettshjelp uavhengig av økonomien din. I andre saker må du oppfylle økonomiske vilkår.

Reglene ble vesentlig endret 15. oktober 2025. De tidligere faste inntekts- og formuesgrensene er borte. For nye saker vurderes i stedet din samlede betalingsevne.

Hva er forskjellen på fritt rettsråd og fri sakførsel?

Det finnes to hovedformer for fri rettshjelp:

Fritt rettsråd er juridisk bistand i saker som ikke omfattes av reglene om fri sakførsel. Det kan for eksempel være hjelp til å vurdere juridiske spørsmål, utforme en klage eller bistå i en konflikt før saken eventuelt går til domstolene.

Fri sakførsel er offentlig støtte til juridisk bistand i saker som behandles av domstolene eller enkelte forvaltningsorganer, blant annet Trygderetten.

Hvilken ordning som gjelder, avhenger derfor både av hva saken gjelder og hvor i prosessen saken befinner seg.

Hvilke saker kan gi rett til fri rettshjelp?

Fri rettshjelp gis ikke i alle typer juridiske saker. Rettshjelpsloven angir hvilke saker som er prioritert.

I enkelte sakstyper gis rettshjelp uten økonomisk behovsprøving. Det gjelder blant annet enkelte barnevernssaker, utlendingssaker og andre særlig alvorlige saker.

I andre prioriterte saker må de økonomiske vilkårene være oppfylt. Dette gjelder blant annet:

• saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær
• enkelte saker etter ekteskapsloven
• oppsigelse og avskjed i arbeidsforhold
• enkelte husleiesaker, blant annet oppsigelse og utkastelse
• erstatning for personskade
• klagesaker mot Nav etter folketrygdloven
• anker til Trygderetten

Faller saken utenfor de prioriterte sakstypene, kan det i særlige tilfeller likevel innvilges fri rettshjelp. Det gjelder strenge vilkår, og det må blant annet legges vekt på om saken objektivt sett berører søkeren i særlig sterk grad.

Hvem oppfyller de økonomiske vilkårene?

Fra 15. oktober 2025 gjelder det ikke lenger separate grenser for årsinntekt og formue.

I stedet beregnes din betalingsevne.

Hovedregelen er at du kan få behovsprøvd fri rettshjelp dersom betalingsevnen din ikke overstiger fem ganger folketrygdens grunnbeløp, 5 G. Grensen følger dermed utviklingen i grunnbeløpet og blir ikke stående som et fast kronebeløp.

Hvordan beregnes betalingsevnen?

Betalingsevnen beregnes etter reglene i rettshjelpsforskriften.

Som utgangspunkt legges bruttoinntekten din sammen med halvparten av nettoformuen beregnet etter forskriftens regler. Summen deles deretter på folketrygdens grunnbeløp.

Det gjelder flere særregler.

Er du gift eller lever sammen med noen med felles økonomi, vurderes økonomien deres samlet etter særskilte regler.

Har du forsørgeransvar for barn under 18 år, får du et fradrag i betalingsevnen:

• 0,5 G ved ett barn
• 0,65 G ved to barn
• 0,75 G ved tre eller flere barn

Fradragene følger direkte av rettshjelpsforskriften.

Beregningen bygger som utgangspunkt på siste tilgjengelige skatteoppgjør. Dersom økonomien din har endret seg slik at betalingsevnen er endret med minst 15 prosent, kan oppdaterte økonomiske opplysninger legges til grunn.

Må jeg betale egenandel?

I behovsprøvde saker må du som hovedregel betale en egenandel.

Egenandelen er ikke lenger et fast beløp. Den fastsettes som en prosentsats på mellom 1 og 99 prosent, avhengig av betalingsevnen din.

Jo lavere betalingsevne du har, desto mindre betaler du selv.

Har du en betalingsevne som ikke overstiger 1 G, skal du ikke betale egenandel.

Egenandelen:

• beregnes på grunnlag av den offentlige salærsatsen
• betales etter at advokatoppdraget er avsluttet
• kreves inn av staten
• ilegges uten merverdiavgift

Dersom betalingsevnen din blir redusert med minst 20 prosent fra søknadstidspunktet og frem til advokatens arbeid er avsluttet, kan du kreve at betalingsevnen og egenandelen fastsettes på nytt.

I saker hvor rettshjelpen gis uten økonomisk behovsprøving, gjelder ikke den ordinære egenandelen for behovsprøvde saker.

Hvordan søker jeg om fri rettshjelp?

Det er opprettet en digital søknadsportal for fri rettshjelp.

Portalen innhenter normalt økonomiske opplysninger automatisk fra offentlige registre og beregner søkerens betalingsevne og egenandelsprosent. Dersom opplysningene ikke er tilgjengelige eller økonomien har endret seg vesentlig, kan det være nødvendig å dokumentere dette særskilt.

I saker om fritt rettsråd er det som hovedregel Statsforvalteren som avgjør søknaden.

I prioriterte saker etter rettshjelpsloven § 11 første og andre ledd kan advokaten eller rettshjelperen også selv innvilge fritt rettsråd dersom det økonomiske vilkåret er oppfylt.

Ved fri sakførsel er det normalt domstolen eller forvaltningsorganet som har saken til behandling som avgjør spørsmålet om fri sakførsel.

Kan jeg bruke den gamle rettshjelpskalkulatoren på rettsrad.no?

Ikke for nye saker.

Kalkulatoren på rettsrad.no gjelder uttrykkelig bare saker som ble startet før 15. oktober 2025. For saker som startet fra og med denne datoen gjelder den nye betalingsevnemodellen.

For nye saker bør du derfor bruke den nye rettshjelpsportalen og kalkulatoren som er knyttet til denne.

Hva hvis saken startet før 15. oktober 2025?

Når advokatoppdraget ble påbegynt før 15. oktober 2025, gjelder som utgangspunkt de tidligere reglene om inntekts- og formuesgrenser og egenandel.

Det er derfor viktig å avklare når oppdraget i den aktuelle saken startet før man vurderer hvilke økonomiske regler som gjelder.

Dekker fri rettshjelp alle kostnader hvis saken går til retten?

Ikke nødvendigvis.

Fri sakførsel gjelder først og fremst utgiftene til din egen juridiske bistand og enkelte andre nødvendige kostnader som omfattes av ordningen.

Dersom du taper en rettssak, kan du etter de alminnelige reglene om sakskostnader risikere å bli dømt til å betale motpartens sakskostnader. Fri sakførsel innebærer ikke i seg selv at staten automatisk dekker et slikt krav.

Dette bør derfor vurderes særskilt før en sak bringes inn for domstolene.

Trenger du hjelp til å finne ut om du har rett til fri rettshjelp?

Reglene om fri rettshjelp kan være kompliserte. Det er ikke bare økonomien din som avgjør om du omfattes av ordningen. Også sakstypen og hvor saken befinner seg i prosessen har betydning.

Advokatfirmaet Molteberg Nilsen kan vurdere om saken din omfattes av rettshjelpsordningen og hvilken egenandel du eventuelt må betale.

Ta kontakt for en uforpliktende samtale.

Kilder

• Lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp
• Forskrift 26. september 2025 nr. 1961 om fri rettshjelp
• Statens sivilrettsforvaltning, rundskriv om fri rettshjelp
• Justis- og beredskapsdepartementet, informasjon om endringene i rettshjelpsordningen fra 15. oktober 2025

Sist juridisk kvalitetssikret: 3. september 2026.

Skrevet av advokat Hedda Molteberg Nilsen

Nøkkelord: hvem har krav på fri rettshjelp, krav på fri rettshjelp, fri rettshjelp saker, fri rettshjelp inntektsgrenser, fri rettshjelp formuesgrenser, fritt rettsråd, fri sakførsel, fri rettshjelp søknad, økonomiske vilkår for fri rettshjelp, dekker utgifter, søker om fri rettshjelp, innvilge fritt rettsråd, stor personlig og velferdsmessig betydning, betale en egenandel, rett til fri rettshjelp, typer saker, krav på fri dekker utgifter inntekten og formuen, 100 000 kroner, saker kan du få fri rettshjelp, får fri rettshjelp, få fri rettshjelp må, fri rettshjelp uavhengig, ektefeller og andre som lever, sak dersom.