Klage på avslag på uføretrygd: Slik går du frem

Har du fått avslag på søknad om uføretrygd, kan du klage på vedtaket. I mange tilfeller kan du også ha rett til fri rettshjelp, slik at staten dekker hele eller deler av kostnadene til advokat.

Et avslag på uføretrygd betyr ikke nødvendigvis at saken er avsluttet. Nav kan ha vurdert faktum annerledes enn deg, lagt for liten vekt på medisinsk dokumentasjon eller kommet til at ett eller flere av vilkårene for uføretrygd ikke er oppfylt.

Det viktigste før du klager, er derfor å forstå hvorfor Nav har avslått søknaden, og hva som må dokumenteres eller argumenteres annerledes for at resultatet skal kunne endres.

Hva skal til for å få uføretrygd?

For å ha rett til uføretrygd må flere vilkår være oppfylt.

Etter folketrygdloven kapittel 12 må du som hovedregel blant annet:

• være mellom 18 og 67 år
• oppfylle kravene til medlemskap i folketrygden
• ha en varig sykdom, skade eller lyte
• ha gjennomført hensiktsmessig behandling for å bedre inntektsevnen
• ha gjennomført eller forsøkt hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak, med mindre det er åpenbare grunner til at slike tiltak ikke er hensiktsmessige
• ha en varig nedsatt inntektsevne på minst 50 prosent

Den medisinske tilstanden må være hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen.

Dersom du mottar arbeidsavklaringspenger når du søker om uføretrygd, er det tilstrekkelig at inntektsevnen er varig nedsatt med minst 40 prosent.

Nav skal foreta en konkret vurdering av saken. Det er derfor ikke diagnosen alene som avgjør om du har rett til uføretrygd.

Hvorfor får man avslag på uføretrygd?

Det kan være flere grunner til at Nav avslår en søknad om uføretrygd.

Vanlige problemstillinger er at Nav mener:

• at sykdommen eller skaden ikke er tilstrekkelig varig
• at inntektsevnen ikke er varig nedsatt i tilstrekkelig grad
• at sykdommen ikke er hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen
• at relevant behandling ikke er forsøkt eller ferdig gjennomført
• at arbeidsrettede tiltak ikke er tilstrekkelig forsøkt
• at det fortsatt finnes muligheter for arbeid som ikke er tilstrekkelig avklart
• at den medisinske dokumentasjonen ikke underbygger graden av funksjonsnedsettelse

Før du skriver en klage, bør du derfor identifisere nøyaktig hvilke vilkår Nav mener ikke er oppfylt.

En god klage bør rette seg mot begrunnelsen i vedtaket. Det er vanligvis mer effektivt enn å sende inn en generell beskrivelse av hvorfor du opplever at du ikke kan arbeide.

Hvordan klager du på avslag på uføretrygd?

Har du fått avslag på uføretrygd, har du rett til å klage.

Klagefristen er seks uker fra underretningen om vedtaket er kommet frem til deg. Fristen følger av folketrygdloven § 21-12.

Hvordan du skal klage og hvilken frist som gjelder, skal også stå i vedtaket fra Nav.

Klagen bør forklare:

• hvilket vedtak du klager på
• hvilken endring du ønsker
• hvorfor du mener Navs vurdering er feil
• hvilke faktiske eller juridiske forhold du mener Nav har vurdert feil
• hvilken dokumentasjon som støtter klagen

Det kan være nødvendig å innhente nye legeerklæringer, journalopplysninger, uttalelser fra behandlere eller dokumentasjon knyttet til tidligere arbeidsutprøving og arbeidsrettede tiltak.

Det avgjørende er ikke hvor mye dokumentasjon som sendes inn, men om dokumentasjonen belyser de spørsmålene som faktisk er avgjørende for retten til uføretrygd.

Hva bør den medisinske dokumentasjonen vise?

I mange uføresaker er den medisinske dokumentasjonen sentral.

Det er normalt ikke tilstrekkelig at dokumentasjonen bare viser hvilken diagnose du har. Nav skal vurdere hvordan sykdommen eller skaden påvirker funksjons- og inntektsevnen din.

Dokumentasjonen bør derfor, så langt det er mulig, belyse:

• diagnose og sykdomsutvikling
• hvilke konkrete funksjonsbegrensninger du har
• hvilken behandling som er forsøkt
• resultatet av behandlingen
• om ytterligere behandling kan forventes å bedre inntektsevnen
• prognosen fremover
• hvordan helsetilstanden påvirker muligheten til å arbeide

Dersom Nav har avslått fordi de mener behandlingsvilkåret ikke er oppfylt, bør det også avklares konkret hvilken ytterligere behandling Nav mener det er rimelig å kreve.

Må alle arbeidsrettede tiltak være prøvd?

Nei. Loven krever ikke at ethvert tenkelig tiltak skal forsøkes.

Utgangspunktet er at du må ha gjennomført eller forsøkt individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak. Ved vurderingen av hva som er hensiktsmessig, skal det blant annet tas hensyn til alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter.

Dersom det foreligger åpenbare grunner til at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessige, kan det gjøres unntak.

Hvis Nav avslår fordi de mener arbeidsevnen ikke er tilstrekkelig avklart, bør klagen derfor konkret ta stilling til hvilke tiltak som allerede er forsøkt, resultatet av disse og om det faktisk finnes andre realistiske tiltak som kan forventes å bedre inntektsevnen.

Hva skjer når du klager?

Klagen sendes til Nav.

Enheten som traff det opprinnelige vedtaket skal først vurdere saken på nytt. Dersom Nav kommer til at klagen skal tas til følge, kan vedtaket endres allerede på dette stadiet.

Hvis det opprinnelige vedtaket ikke endres, sendes saken videre til Nav klageinstans.

Nav klageinstans foretar en ny vurdering av saken og kan enten endre vedtaket eller opprettholde avslaget.

Hvis du heller ikke får medhold hos Nav klageinstans, kan vedtaket som hovedregel ankes til Trygderetten.

Hva skjer hvis klagen til Nav ikke fører frem?

Dersom Nav klageinstans opprettholder avslaget på uføretrygd, kan du som hovedregel anke saken til Trygderetten.

Ankefristen er seks uker.

Trygderetten er et uavhengig, domstollignende forvaltningsorgan som prøver vedtak blant annet etter folketrygdloven.

Frem til 31. desember 2026 fremsettes anken etter dagens regler gjennom Nav. Fra 1. januar 2027 skal anker fremsettes direkte for Trygderetten.

Kan du få fri rettshjelp ved klage på uføretrygd?

Ja. Klagesaker etter folketrygdloven § 21-12 er en prioritert sakstype etter rettshjelpsloven.

Det betyr at du kan få fritt rettsråd til en klage på avslag på uføretrygd dersom de økonomiske vilkårene er oppfylt.

Reglene om fri rettshjelp ble vesentlig endret 15. oktober 2025. De tidligere faste grensene for inntekt og formue gjelder derfor ikke for nye saker.

I stedet beregnes din samlede betalingsevne.

Hovedregelen er at du kan få behovsprøvd fri rettshjelp dersom betalingsevnen ikke overstiger 5 G.

Ved beregningen tas det blant annet hensyn til inntekten og formuen din, om du lever sammen med noen med felles økonomi og om du har barn under 18 år å forsørge.

Er advokaten gratis?

Det avhenger av betalingsevnen din.

Har du en betalingsevne på 1 G eller lavere, skal du ikke betale egenandel.

Har du høyere betalingsevne, men fortsatt er innenfor vilkårene for fri rettshjelp, må du normalt betale en egenandel. Egenandelen fastsettes som en prosentsats som øker med betalingsevnen.

Staten dekker resten av advokatbistanden som omfattes av rettshjelpsordningen.

Dersom økonomien din har blitt betydelig dårligere siden siste skatteoppgjør, kan dette få betydning for beregningen. Det kan være særlig aktuelt i trygdesaker, hvor bortfall av en ytelse kan føre til en vesentlig reduksjon i inntekten.

Gjelder fri rettshjelp også før du har klaget?

Etter reglene som gjelder per 3. september 2026, er det selve klagesaken etter folketrygdloven § 21-12 som er prioritert.

Bistand som bare består i å vurdere om du bør klage, omfattes derfor ikke automatisk av denne bestemmelsen.

Stortinget har vedtatt en utvidelse av rettshjelpsordningen som også skal omfatte bistand til å vurdere om det er grunnlag for å klage. Denne utvidelsen er ennå ikke satt i kraft.

Kan du få fri rettshjelp i Trygderetten?

Ja. Dersom saken ankes til Trygderetten, kan du ha rett til fri sakførsel etter rettshjelpsloven § 17.

Også her gjelder det økonomiske vilkåret om betalingsevne.

Det skal i tillegg vurderes om det er rimelig at det offentlige dekker bistanden i saken.

Når bør du kontakte advokat?

Det er ikke et krav å bruke advokat for å klage på avslag på uføretrygd. Du kan skrive og sende klagen selv.

Det kan likevel være særlig aktuelt å få juridisk bistand dersom:

• Nav mener sykdommen ikke er hovedårsaken til den reduserte inntektsevnen
• Nav mener du ikke har gjennomført tilstrekkelig behandling
• Nav mener du ikke har forsøkt tilstrekkelige arbeidsrettede tiltak
• det er uenighet om inntektsevnen er varig nedsatt
• medisinske vurderinger i saken trekker i forskjellige retninger
• du har fått flere avslag
• saken skal ankes til Trygderetten

En advokat kan gjennomgå vedtaket og dokumentene i saken, identifisere hvilke spørsmål som er avgjørende, vurdere om Nav har anvendt regelverket riktig og bistå med å utforme klagen.

Trenger du hjelp med klage på uføretrygd?

Advokatfirmaet Molteberg Nilsen har lang erfaring med klage- og ankesaker mot Nav.

Har du fått avslag på uføretrygd, kan vi gjennomgå vedtaket og dokumentene i saken og vurdere hva som bør gjøres videre.

Vi kan samtidig undersøke om du oppfyller vilkårene for fri rettshjelp og hvilken egenandel du eventuelt må betale.

Ta kontakt for en uforpliktende samtale om saken din.

Kilder

• Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, særlig §§ 12-5, 12-6, 12-7 og 21-12
• Lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp, særlig §§ 11 og 17
• Forskrift 26. september 2025 nr. 1961 om fri rettshjelp
• Lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten
• Navs informasjon og rundskriv om uføretrygd

Sist juridisk kvalitetssikret: 3. september 2026.

Skrevet av advokat Hedda Molteberg Nilsen